
Så var helgen over..... Helgen jeg har sett frem til siden turen ble bestemt og bestilt 4. januar...
Helgen som raste avgårde - og vips var det søndag. Så kom mandagen... og tid for ettertanke...
Forberedelsene til turen begynte i juni - når påmeldingen var ett faktum og den milelange listen med kurs kom. Som førstegangsreisende til PACS ble dette fryktelig overveldende - man ble nesten annpusten. Hva skal man velge??? Lese igjennom alle bloggene til de forskjellige kursholderene, sjekke hvem som sponser de forskjellige kursene... Puh - jo, vi fant frem til 9 fantastisk flotte kurs :)
Så kom pakkelisten - over "must have" - og panikken kom sigende. Den var jo lang som ett vondt år. Så da var det bare å begynne planleggingen. Hvordan få med seg alt dette utstyret??? Og 65!!! bilder måtte beskjæres, redigeres og printes. Jeg gledet meg over alle bildene som skulle scrappes på alle kursene :)
Klar for avreise - alt pakket og klart - crosscheck listene over hva man MÅTTE ha med!
Fredag
Ankommer PACS - får en flott goodiebag, m/masse innhold. *har ikke hatt tid til å se igjennom hele enda, men det jeg har sett er bra :)*
- maratonløpet begynner - 4 kurs, på 2 timer pr kurs - 20 minutters pause mellom hvert kurs! (9 kurs totalt på hele helgen) 1 kurs... må ærlig innrømme at jeg ble skuffet.... SKIKKELIG skuffet! Vi skulle på noe som het "Feminine Mini Puzzle". Minialbum. På pakkelisten stod det hvilket utstyr vi ville trenge og hvilke bilder vi måtte ha.... Når vi fikk se albumet, tenkte jeg "FULLTREFFER, dette blir kult!!!" Men når vi fikk se kittene tenkte jeg "what the f....." "kittet" bestod av 3 stensiler printet med masse blomster, og 1 stensil med 2 pusslespillbrikker.... Og noe annet småstæsj... Vi lagde 4 blomster på 2 timer... Ja, det var utrolig lekkert med sort kant rundt transparent blomsten, og veldig effektfullt med hvite prikker på det svarte... Men revlusjonerende...? Nope....
Så begynte vi å se litt mer kritisk på hvilke kurs vi hadde valgt, sneakpeaks på alle kursene lå i kurskatalogen, så begynte byttekurs-maratonet... Vi traff veldig godt på noen kurs, men langt fra alle. Tankene mine rundt selve kursene er at de amerikanske og canadiske kursholderene er proffe, utrolig flinke og veldig godt forberedt. Jeg fikk æren av å tilbringe endel tid sammen med Michelle Van Etten og Denise - 2 fantastisk flotte damer, og kursene deres var helt utrolige, hektiske, men vi fikk gjort noe. OG det var flere flotte amerikanske/canadiske damer der!
Jeg har fått masse flotte kits i helgen, det bugner i kofferten. Tingene som stod på pakkelisten fikk jeg brukt ca 10% av... Av 65 bilder fikk jeg brukt 15. (veldig fornøyd med det altså) Av kursene jeg meldte meg på fikk jeg gjort ferdig 3 av prosjektene. Helt ærlig, så hadde jeg kanskje for høye forventninger. Dette høres sikkert skikkelig negativt ut, men jeg MÅ understreke at jeg har hatt en fantastisk flott helg, og jeg ville ikke vært foruten. Men jeg føler vel kanskje litt på dette "been there, done that".
Mine tanker er at vi norske scappere har ett høyt nivå, mine forventninger og mine ønsker var å lære noen nye teknikker, disse ønskene uteble, jeg lærte litt... jeg hadde kanskje for høye forventinger, jeg meldte meg kanskje på feil kurs, my misstake. Jeg fikk tilbringe tid sammen med fantastiske mennesker som jeg så skjelden ser. Jeg fikk bli kjent med Michelle og Denise (if you read this, I'm sorry that I write in Norweigan, but my english writing is bad, very bad, I will try to improve it... just give me some time, but I will just say that I love spending time with you two fantastic girls!! :)) Vi hadde en utrolig flott tur til Paris. Jeg fikk endelig se ansiktene og høre stemmene til alle de flotte damene som jeg ofte snakker med på forumet.
Jeg fikk tilbringe litt tid sammen med mine flotte venninner, som har blitt noe mer enn "bare" scrappevenninner, mennsker som faktisk betyr mye for meg. Så JA!! Jeg har hatt en flott helg, jeg ser tilbake på den og smiler. Jeg har humret mye av "grisen" til Camilla :) (veldig intern!!!) idag.
Så hva gjør jeg neste år? Jo, jeg har funnet ut at jeg trenger ikke å reise til Paris/PACS. Jeg har vært der. Jeg vil reise til Papirfesten i Stavanger, jeg vil støtte opp om ett Norsk arrangement, beregnet for norske scrappere, på ett norskt nivå, høres kanskje patriotisk og mulig helt idiotisk ut, og ja, jeg tenker kanskje man bør være litt patriot for å få til noe som smeller i Norge også, for jeg har tro på at det kan fungere like bra i Norge!